Sha plan nøkkelen til tryggere byggeprosjekter

En SHA plan er selve ryggmargen i sikkerhetsarbeidet på bygge- og anleggsplasser. Planen skal sørge for at alle som jobber på prosjektet kommer trygt hjem hver dag. Samtidig handler den om å sikre god fremdrift, færre stopp, mindre konflikter og et mer effektivt prosjekt. Mange byggherrer opplever likevel at kravene i byggherreforskriften er krevende å tolke i praksis. Da blir spørsmålet: Hva må en slik plan faktisk inneholde, og hvordan brukes den på en god måte i hverdagen?

Enkelt forklart er SHA en felles betegnelse på alle tiltak som skal ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygg- og anleggsplassen. Der HMS gjelder alle typer virksomheter, er SHA spesielt rettet mot risikoen i bygge- og anleggsprosjekter. Kravet om en skriftlig og oppdatert SHA plan gjelder alle byggherrer, uansett prosjektstørrelse.

Hva en sha plan er og hvorfor den er lovpålagt

En SHA plan er en skriftlig plan som viser hvordan byggherre og prosjektet skal håndtere risiko gjennom hele byggeprosessen. Den skal være lett tilgjengelig på byggeplassen, være kjent for alle involverte og oppdateres når prosjektet endrer seg.

For å oppfylle byggherreforskriften må en god SHA-plan typisk inneholde:

– Et organisasjonskart som viser roller, ansvar og entrepriseform
– En fremdriftsplan som viser når og hvor ulike aktiviteter skjer
– En oversikt over særlige risikoforhold og hvordan disse skal håndteres
– Rutiner for hvordan planen oppdateres ved endringer

Kjernen i planen er risikovurderingen. Byggherren må tidlig i prosjektet identifisere hvilke byggtekniske løsninger, arbeidsoperasjoner og ytre forhold som kan utgjøre fare. Det kan være arbeid nær trafikk, i høyden, ved høyspent, på rasutsatte områder eller knyttet til tunge løft og kompliserte konstruksjoner. For hvert forhold skal det beskrives konkrete tiltak som reduserer risiko.

Forskriften er tydelig på at dette ikke er en engangsøvelse. Risiko endrer seg gjennom prosjektet, og planen må holdes levende. Når prosjekteringsløsninger endres, nye entreprenører kommer inn, eller fremdriften skyves på, må også SHA-planen justeres. En plan som bare ligger i en perm på brakka gir ingen reell trygghet.

Slik bidrar sha plan til bedre prosjekter i praksis

En gjennomarbeidet SHA plan handler ikke bare om å unngå ulykker. Den har flere praktiske fordeler for både byggherre, entreprenører og arbeidstakere.

For det første bygger den en kultur for trygghet. Når risiko og tiltak er godt beskrevet, blir det enklere å ta gode valg i hverdagen. Arbeidstakere vet hvilke farer som finnes, og hvilke rutiner som gjelder. Det skaper trygghet, bedre trivsel og ofte lavere sykefravær.

For det andre gir planen bedre styring på tid og ressurser. Ved å koble risiko til fremdriftsplanen, synliggjør man hvor det kan oppstå flaskehalser. Samtidig kan man planlegge rekkefølge og bemanning på en måte som reduserer både risiko og forsinkelser. Mange byggherrer opplever at grundig SHA-arbeid betaler seg i færre stopp, mindre omarbeid og mer forutsigbare prosjekter.

For det tredje reduserer planen kostnader knyttet til skader, avvik og konflikter. Ulykker og nestenulykker fører ofte til ekstraarbeid, forsinkelser, skadet utstyr og i verste fall alvorlige personskader. Ved å jobbe systematisk med risikoreduserende tiltak, reduseres disse kostnadene betydelig over tid. En god SHA-plan kan derfor ses som en investering, ikke bare et formelt krav.

I tillegg styrker en tydelig plan samarbeidet mellom byggherre, rådgivere og entreprenører. Når roller, ansvar og forventninger til sikkerhetsarbeid er klart beskrevet, blir det færre misforståelser. Entreprenørene kan lettere bygge egne HMS-systemer rundt prosjektets SHA-krav, slik forskriften også forutsetter.

Skreddersøm, sha-koordinatorer og behovet for riktig kompetanse

Ingen byggeplass er lik. Derfor kan man ikke kopiere en gammel plan og bruke den på nytt. Hvert prosjekt har sin egen kombinasjon av tekniske løsninger, tomteforhold, naboskap, trafikk, grunnforhold og logistikk. Arbeidstilsynet er tydelig på at hvert prosjekt må ha en spesifikk og tilpasset plan.

For å få til dette i praksis benytter mange byggherrer egne eller innleide SHA-koordinatorer:

– Koordinator prosjekterende (KP) sørger for at sikkerhet og risiko blir tatt på alvor allerede i prosjekteringsfasen. KP følger opp at prosjekterende vurderer risiko, og at funnene blir en del av SHA-planen.
– Koordinator utførende (KU) følger opp selve gjennomføringen ute på bygge- og anleggsplassen. KU ser til at planen etterleves, at entreprenørene jobber i tråd med tiltakene, og at ny risiko fanges opp og blir håndtert fortløpende.

Når KP og KU samarbeider tett, blir planen et verktøy som binder sammen prosjektering og utførelse. Det gjør overgangene mellom faser tryggere og mer effektive.

Mange byggherrer opplever at de interne ressursene ikke har nok tid eller erfaring til å håndtere alle kravene i byggherreforskriften alene. Da vil ekstern bistand fra spesialiserte SHA-rådgivere være en god løsning. Særlig på komplekse prosjekter, eller prosjekter med høy risiko, kan riktig kompetanse tidlig i prosessen være avgjørende for et godt resultat.

For byggherrer og virksomheter som ønsker støtte til å utarbeide, videreutvikle eller følge opp en SHA plan, kan det være nyttig å samarbeide med spesialister som jobber med dette hver dag. RKK rådgivning er et fagmiljø som har SHA som kjerneområde og tilbyr rådgivning, koordinering og støtte gjennom hele prosjektløpet. For mange er rkkr.no et naturlig sted å starte når de vil styrke sikkerheten i sine bygge- og anleggsprosjekter.